«DIANA» – en moderne gudinne

Fra Tønsbergs Blad, fredag 28. februar 1958 (Nasjonalbiblioteket)

Rektor S. P. Andersen ved NTH ønsker prosessteknikk som fag i våre tekniske skoler

Automatiseringer forskningsobjekt ved Norges Tekniske Høyskole

Diana er det mytologiske navn på en såkalt analogiregnemaskin som dosent i reguleringsteknikk — grunnlaget for moderne automatisering — J. O. Balchen ved Norges Tekniske Høyskole og hans folk har laget. Det er ikke bygget maken i Norge hva type og størrelse angår. Skal man også være analogisk med navnet, kan vi minne om at Diana var en fødselsgudlnne med eget tempel i Roma, en dame som før ble identifisert med den greske jaktgudinnen Artemis. Hva man enn velger av symbolene, har de relasjon til nutiden; både fødselen av den nye industrielle revolusjon gjennom automatisering og jakten på øket viden.

Automatisering er jo intet nytt — den begynte med hjulet. I verkstedindustrien har man hatt automatiske dreibenker i over hundre år. men når man i de senere år har hørt så meget om automatisering og tilmed har gitt den et nytt navn, automasjon, kommer det av at en ny teknikk delviis er kommet inn i prosessen; reguleringsteknikken, med elektronikk som hovedpunkt.

NTH hadde hatt reguleringsteknikk på programmet i mange år, da et dosentur ble opprettet i 1952. Det ble først besatt for et par år siden, for slike spesialister sto ikke ferdigutdannet. Noe av det første dosent Balchen gjorde, var å sette igang byggingen av Diana, som nu er la boratoriets kjæledegge og som på sin side svarer på følsom behandling med lange strimler fulle av de deiligste kurver, resultatene av innviklede regneoperasjoner.

Hva er forresten automatisering i relasjon til automasjon? Rektor ved NTH, professor S. P. Andersen, som selv er gått sterkt inn for reguleringsteknikken, definerer automasjon som en aktivitet for å gjennomføre mer automatisering, og denne virker igjen ved mekanisering og automatkontroll. I hans institutt for maskinteknisk fabrikkdrift og verktøtymaskiner har man sammen med dosent Balchen og hans folk laget Norges første automatiske verktøymaskin. Det er en vanlig koordinatbormaskin som or forsynt med elektronisk styring og rektor er meget vel fornøyd med deres resultater. Den ble vist offentlig forste gang i oktober, i forbindelse med feiringen på NTH av 200-årsjubileet for norsk teknisk undervisning, verdens eldste — vi har jo en direkte linje fra det gamle akademi ved Kongsberg Sølvverk og via Oslo universitet til NTH. Bormaskinen arbeider nu automatisk ved et system av koordinater, slik at godset flyttes uten at noen tar i det Maskinen arbeidet med ned til en hundredels millimeters nøyaktighet, noe som ellers ville være meget vanskelig å oppnå.Til kontroll har man en målestav med 1/1000 millimeters nøyaktighet. Fordelene ved elektronisk styring er at man sparer et kostbart lager av jigger og annet dyrt utstyr, oppnår større nøyaktighet og sikkerhet og kan lage mindre serier. Det siste er ikke minst vesentlig i et lite land som vårt, for vi kan jo ikke anlegge engang tilnærmet slik automatisering som i store land med masseproduksjon.

Hittil har man vel stort sett forbundet automatisering med storindustri, men nettopp det arbeide som bl. a. foregår ved NTH gir løfter også for den middelsstore Industri og småindustrien. Automatisering ligger for øvrig lettere an for visse industrier. Best passer den nok i den kjemiske, hvor nesten alt går gjennom rør i forskjellige prosesser. Rektor presiserer at man jo langtfra behøver å automatisere alt i en bedrift — man kommer langt bare ved å automatisere transporten i noen grad. Man kan altså gå gradvis til verks.

Automatisering krever imidlertid stadig flere godt kvalifiserte teknikere, for det er mange små maskiner å passe og vedlikeholde. En middelstor papirfabrikk har rundt 300. Derfor vil også behovet for slike folk stige i takt med øket automatisering, og rektor mener de tekniske skoler bør ha egne linjer for prosessteknikk. De som utdannes der, vil også gjøre stor nytte f. eks. i jernindustrien ved å heve dens nivå.

Vi vender tilbake til Diana. Da hun stod ferdig, var hun verd mellom 300 000 og 500 000 kroner, men hun ble laget for et kontant utlegg på 45 000 kroner fri Norges tekniske-naturvidenskapelige forskningsråd og 10-15 000 fra Høyskolefondet. NTH bruker Diana til videnskapelig arbeide.

Når lignende maskiner nu lages på løpende bånd i utlandet, er det mer for automatisering på kontorer. De brukes til hurtig å forvandle innsamlede data til prosessmønstre. og dette har foreløbig overtaket i automatiseringen. Trykknappfabrikkene ligger ennu stort sott et par tiår borte, altså bortsett fra bedrifter som arbeider med lettstyrte prosesser.

Høyskolen lager forøvrig ikke automatikk — maskiner som «går av seg selv». Forskningen drives på fronten styringsmekanismer, den såkalte servoteknikk. Den kjennetegnes av ordet tilbakekobling; det at man stadig får meldinger tilbakp om hvordan prosessen foregår. Dermed kan apparatene selv foreta nødvendige endringer automatisk efter et fast lagt monster. Man kan naturligvis også foreta endringene manuelt. Servoteknikken er bl.a. et viktig moment i styring av raketter. Fra dem kommer meldinger om avvikelser til bakken, og derfra korrigeres så kursen.

Det er ikke minst servoteknikken som har foranlediget en flom av noveller og novelletter med fremtidsfantasier. Meget av den er preget av en grundig tilegnelse av det tekniske grunnlag. Fordi reguleringsteknikken på mange måter har likheter med de menneskelige reaksjoner — vi reguleres av et innviklet system med tilbakekoblinger — er også en egen filosofi oppstått, den såkalte cybeternetikk. Ordet er nygresk, dannet ev et som betyr høvedsmann. Og det avføder unektelig visse spekulasjoner når man fak tisk kan lage «vesener» med reaksjoner som ligner et spebarns: For noen år siden konstruerte britiske forskere en skilpaddelignende tingest, som beveget seg med kraft fra et batteri. I et mørkt kammer valgte den sin vei på grunnlag av ytre påvirkninger, tilfeldige kan man si. Når batteriet begynte å bli tomt for kraft, søkte «dyret» tilbake til en næringskilde, et punkt hvor den fikk ny oppladning. Det hele minner om den engang så populære retning i psykologien, behaviourismen, hvorefter våre handlinger overveiende er betinget ved ytre påvirkninger. Riktignok er retningen stort sett forlatt, men den har iallfall satt sitt preg på psy kologien. Og likheten mellom behaviourismen og cybernetikken er påfallende. Ikke rart at man har fått et hav av science fiction om overmenneskelige roboter, innpreget med et gigantisk antall adferdsmønstre, så de til slutt begynner å tenke selv .

Det er imidlertid ikke slike reguleringsteknikerne ved NTH befatter seg med — de har nok av arbeidsoppgaver fra vår egen tid. Og til dette er Diana en god hjelper. Den er et langt skritt videre fra professor Rosselands beromte mekaniske differensialanalysator, som vakte oppsikt verden over. Så fort går utviklingen, at den er for oldefar å regne.

Det er grunn til å fole seg sikker på at våre forskere i Norge vilholde tritt med utviklingen. De er også med på å interessere industrien for den nye tid, bl. a. ved deltagelse i et kursus i Trondheim, hvor automatisering ble studert av en gruppe med 10 industrifolk og 10 fra NTH.